Doomsdays

Hvert år faller et sett med lette datoer på nøyaktig samme ukedag. Det neste du skal lære, er nettopp det settet — en håndfull datoer spredt utover året, alle med samme ukedag.

Datoene vi nå skal lære, kalles doomsdays.

I alle partallsmåneder, bortsett fra spesialtilfellet februar, er doomsday den samme som månedsnummeret.

Husker du setningen «Jeg jobber på 7-Eleven fra 9 til 5», sitter fire doomsdays med én gang. Tallene i den — 9, 5, 7 og 11 — bytter plass mellom måned og dag: 5. september og 9. mai, 11. juli og 7. november.

De tre siste månedene er årets tre første:

Doomsday i januar avhenger av om året er et skuddår. I de tre vanlige årene i syklusen er det den 3., og i selve skuddåret den 4.

For februar holder det å huske at den siste dagen i måneden er en doomsday. I et vanlig år er det den 28., i et skuddår den 29.

Siden februar er måneden foran mars, synes mange det er lettere å huske doomsday i februar som den 0. dagen i mars — altså dagen før den 1. Da kan du dessuten bruke den 7., 14., 21. og 28. — sjutabellen — som doomsdays i mars.

Her ser du at alle doomsdays i 2024 faller på en torsdag:

Det er doomsday-datoene, og de endrer seg aldri. Det som endrer seg, er hvilken ukedag de deler — den avhenger av året, og å regne den ut er neste del. Derfra er en hvilken som helst dato bare en kort telling unna nærmeste doomsday.