Ukedagsnumre

For å gjøre enkle regneoperasjoner med datoer må vi tenke på ukedagene som tall, ikke som navn.

Det er den minste puggejobben i hele metoden — sju tall — og hvert senere steg lener seg på den.

I doomsday-algoritmen har hver ukedag et tall: søndag er 0, mandag er 1, og slik videre opp til lørdag som er 6. Det finnes noen nyttige huskeregler for disse tallene:

Når dagene er tall, blir kalenderspørsmål til små addisjoner: en ukedag pluss et antall dager.

Farten i denne algoritmen avhenger av hvor lett du tar hoderegning som tirsdag (2) pluss 2 er torsdag (4). Et vanskeligere eksempel er lørdag (6) pluss 6 er fredag (5), som kan virke ulogisk siden 6 + 6 er 12, ikke 5. Det er her modulo kommer inn.

Modulo er bare resten etter en divisjon. Legg sammen dagene, del totalen på 7, og resten er ukedagstallet — hver 7. dag er uka tilbake der den startet.

For eksempel: for lørdag (6) pluss 6 regner du 6 + 6 = 12. Del så 12 på 7: kvotienten er 1 (én hel uke) og resten er 5. 12 modulo 7 er altså 5, som svarer til fredag. lørdag pluss 6 dager havner virkelig på en fredag.

Denne modulo-operasjonen sørger for at du alltid lander på en gyldig ukedag, uansett hvor mange dager du legger til. Som en klokke som begynner på nytt etter det høyeste tallet — her lørdag (6).

Et annet eksempel: er det onsdag (3) og du vil finne dagen 10 dager senere, regner du 3 + 10 = 13. Med modulo blir 13 modulo 7 lik 6, altså lørdag.

Denne rundgangen er det eneste regnetrikset metoden bruker. Alt herfra er samme trekk om igjen — legg sammen små tall, kast sjuerne.